Bønnemøte – med kamera og mikrofon

Når jeg nå sitter her, venter på tiden da møtet skal starte, tenker jeg litt på hvordan ting var før.

Det å sitte i samme rom med følelsen av at noen stoler har bedre utsikt til talerstolen enn andre, og at lyden kanskje ikke var så god på denne plassen som på den plassen jeg satt sist. Alt dette er nå noe som tilhører fortiden, i hvertfall en liten stund til.

Jeg sitter på egen kontorstol forran egen skjerm mutters aleine i kjelleren hvor jeg har kontor. Jeg sitter å ser på en delsvis svart skjerm i påvente av at det skal dukke komme en melding om at jeg er akseptert inn i møtet av møteverten.

Pluttselig endrer hele bildet seg, og jeg ser mange ansikter, noen kjente fra tidligere men også ansikter jeg ikke spontant kjenner igjen.

Noen sitter med kaffekoppen hevet og tilsynelatende upåvirket av at de er på «TV» mens andre sitter rakrygget, kledd som de skulle vært på besøk hos kongen. Det hele er en stor miks av tydelige forskjeller. Nesten litt rart.

Rart er kanskje et ord som godt beskriver settingen. Det som ikke dekkes av ordet rart er innholdet i det vi skal igjennom.

Helt konkrret hetter dette «Stabsmøte».

I praksis betyr det en liten andakt, noen oppdateringer og en bønnestund som avslutning. Det som gjør dette møtet spesielt er to ting. Menneskene som er med på denne samlingen sitter alle på helt forskjellige steder på denne kloden. Den andre tingen er bønnelista.

Dette er ei bønneliste som ikke er noe spesiell etter norsk bønnemøte standard da innholdet er ganske alminnelig. Det som gjør det spesielt er at mange av punktene på lista gjelder personer som befinner seg i områder hvor det er straffbart å forkynne Guds ord uten veldig mange å snakke med om bønneemner som dukker opp. At denne lista kommer til denne gruppa og blir lagt frem av mennesker fra hele verden, er spesielt.

Om hver bønn ville vært en lysstripe sent ut til månen, ville der vært lys fra hele kloden, til samme destinasjon. Sett fra et romskip, ville dette vært helt spesielt å se.

Denne kontakten, også på dette området betyr masse for hver enkelt i TWR, også for meg personlig.

Hver dag er ny med nye muligheter.